Regimekritikeren Ludvig Holberg

Mange snakker om Ludvig Holbergs komedier, men få om hans komiske hovedverk, det ruvende helteeposet Peder Paars (1719-20). Verket innleder den «poetiske raptus» og danner plattform for Holbergs komiske forfatterskap. Bryggeren Hans Mikkelsen, som har dårlig fortjeneste av bryggeriet i Kalundborg, bestemmer seg for å prøve lykken som poet. Bryggerens karriereskifte resulterer i eposet om helten, den store Peder Paars, som planla en reise fra Kalundborg til Århus. Navnet har Holberg trolig hentet fra folkevisetradisjonen om Marsk Stig, som sammen med andre adelsmenn, deriblant Peder Paars, stod bak drapet på Erik Glipping i 1286. Peder Paars figurerer også i en gammel komedie som var kjent på Holbergs tid, Adonia og Salomon , der han er en narraktig, litt vulgær person. Hans Mikkelsen sekunderes med lærde noter av bakkalaureusen (bacheloren) Just Justesen. I fortalen til Tredie Edition , der eposet er fullført med «Den Fierde Bog», forsvarer Justesen Mikkelsens epos, som åpenbart e...

  Danske krumspring i Det tysk-romerske rike    «Mig synes, Naboe, at det er Herefter meere sicker, Vi gifter tilig Sønner her, End dem af Landet skicker,   Af eders Søns Historie Exempel mand kand tage, Hvad nytter fremmet Land at see Før mand faar Skæg paa Hage,   See andre Nationer an, Hvor Ungdom bliver hiemme, Her eene strax af Landet man Skal ud for Dansk at glemme,   At sætte Arv og Middel til, Og lære galne Sæder, Galanterie og Abe-Spil, En Hoben Nymods Eeder.   Hvis endelig der reises maa, Det kand ej være andet Lad Reisen kun til Elben gaa, Saa Arven blir i Landet.   Hvad nytter os saa store Spring I andre Land at giøre? Paa Scaven vi kand bedre Ting Om Rigets Tilstand høre.»     Det siste linjeparet i Jeronimus’ dikt, som utgjør avslutningen i Jean de France eller Hans Frandsen , passer ikke inn i Jørgens Magnus Sejersteds tolkning («Holbergske kjønnsforhandlinger...