Regimekritikeren Ludvig Holberg

  Helt en som hadde skuta full av handelsvarer    « JEg taler om en Mand, hvis Skæbne og Bedrifter Bør billig tegnes an blant alle Folkes Skrifter, Jeg siunger om en Helt den store  Peder Paars , Som tog en Rejse for fra Callundborg til Aars. » Etter åpningslinjene påkaller Hans Mikkelsen gudinnen Avind og spør hvorfor hun har vært så fæl til å plage og forfølge Peder Paars. Mannen var ikke kjent i sitt eget land; han skulle hverken erobre nytt land eller skape seg et navn; ikke skulle han reise særlig langt heller. Hans eneste hensikt var å treffe festemøen Dorthea, som han ikke hadde sett på lenge. Mikkelsen understreker at Paars hverken er stor eller har planer om å gjøre storverk. Bakgrunnen for denne forsikringen er at Avind personifiserer misunnelsen; hennes ofre er personer som kan vekke misunnelse. Holbergs forelegg for gudinnen Avind er den romerske gudinnen Invidia, som igjen står i gjeld til den greske Nemesis. De klassiske gudinnene representerer i tilleg...

Mange snakker om Ludvig Holbergs komedier, men få om hans komiske hovedverk, det ruvende helteeposet Peder Paars (1719-20). Verket innleder den «poetiske raptus» og danner plattform for Holbergs komiske forfatterskap. Bryggeren Hans Mikkelsen, som har dårlig fortjeneste av bryggeriet i Kalundborg, bestemmer seg for å prøve lykken som poet. Bryggerens karriereskifte resulterer i eposet om helten, den store Peder Paars, som planla en reise fra Kalundborg til Århus. Navnet har Holberg trolig hentet fra folkevisetradisjonen om Marsk Stig, som sammen med andre adelsmenn, deriblant Peder Paars, stod bak drapet på Erik Glipping i 1286. Peder Paars figurerer også i en gammel komedie som var kjent på Holbergs tid, Adonia og Salomon , der han er en narraktig, litt vulgær person. Hans Mikkelsen sekunderes med lærde noter av bakkalaureusen (bacheloren) Just Justesen. I fortalen til Tredie Edition , der eposet er fullført med «Den Fierde Bog», forsvarer Justesen Mikkelsens epos, som åpenbart e...

  Danske krumspring i Det tysk-romerske rike    «Mig synes, Naboe, at det er Herefter meere sicker, Vi gifter tilig Sønner her, End dem af Landet skicker,   Af eders Søns Historie Exempel mand kand tage, Hvad nytter fremmet Land at see Før mand faar Skæg paa Hage,   See andre Nationer an, Hvor Ungdom bliver hiemme, Her eene strax af Landet man Skal ud for Dansk at glemme,   At sætte Arv og Middel til, Og lære galne Sæder, Galanterie og Abe-Spil, En Hoben Nymods Eeder.   Hvis endelig der reises maa, Det kand ej være andet Lad Reisen kun til Elben gaa, Saa Arven blir i Landet.   Hvad nytter os saa store Spring I andre Land at giøre? Paa Scaven vi kand bedre Ting Om Rigets Tilstand høre.»     Det siste linjeparet i Jeronimus’ dikt, som utgjør avslutningen i Jean de France eller Hans Frandsen , passer ikke inn i Jørgens Magnus Sejersteds tolkning («Holbergske kjønnsforhandlinger...