Regimekritikeren Ludvig Holberg

  Kongen som innbilte folket at samene kunne lage vind   Det er tanken på at Peder Paars skal komme frem til Aarhus og ta Dorthe i sin favn, tilsynelatende en ubetydelig privatsak, som gjør Avind så forbitret. Men scenen der Venus, de romerske keiseres stammor, stiger opp fra Paars’ reisekiste etter å ha beskyttet Dortheas kontrafei, der også heltens stamme- eller stambok befinner seg, bringer tanken på oldenborgernes stammor, Dorothea (jfr. forrige innlegg), og en oldenborger. En tenkt oldenborgisk formæling med håp om nye skudd på oldenborgerstammen, òg nye navn i stamboken, ville ha stor nasjonal betydning.   Dersom en konge ikke klarer å produsere en arving, vil fyrstestammen dø ut, så fremt det ikke finnes nærstående slektninger. I den senere del av 1500-tallet var det en konge som fryktet å bli den siste av sin ætt på tronen, den skotske kongen Jakob 6 (som engelsk konge fra 1603, Jakob 1). Skottekongens dristige seilas i 1589 for å møte sin festemø prinsess...

  Helt en som hadde skuta full av handelsvarer    « JEg taler om en Mand, hvis Skæbne og Bedrifter Bør billig tegnes an blant alle Folkes Skrifter, Jeg siunger om en Helt den store  Peder Paars , Som tog en Rejse for fra Callundborg til Aars. » Etter åpningslinjene påkaller Hans Mikkelsen gudinnen Avind og spør hvorfor hun har vært så fæl til å plage og forfølge Peder Paars. Mannen var ikke kjent i sitt eget land; han skulle hverken erobre nytt land eller skape seg et navn; ikke skulle han reise særlig langt heller. Hans eneste hensikt var å treffe festemøen Dorthea, som han ikke hadde sett på lenge. Mikkelsen understreker at Paars hverken er stor eller har planer om å gjøre storverk. Bakgrunnen for denne forsikringen er at Avind personifiserer misunnelsen; hennes ofre er personer som kan vekke misunnelse. Holbergs forelegg for gudinnen Avind er den romerske gudinnen Invidia, som igjen står i gjeld til den greske Nemesis. De klassiske gudinnene representerer i tilleg...